Påls butikk - rock band konserter konsert
  • Nyheter
  • Konserter
  • Kjøp vinyl & CD
  • Book en intimkonsert
  • Musikk og tekster
  • Instagram
  • Alt om Påls butikk
    • Band bio
    • Musikkanmeldelser
    • Radiospilling
    • Omtaler i media
    • Bilder og video
    • Utgivelser
    • Konsert logg
    • Kontakt






Tekster

​Musikk/lyrikk: Price, Holten, Larsen. All rights reserved. © Påls butikk 2020.

Martes vise
Som hugget i grotter det slår
Menneskets dårskap består
Årene går
Men ingen forstår
 
Vi famler i dag som i går
Fremskritt vi alle begår
Hvor enn vi trår
Blir plaster på sår
 
For hvem har sett en solsikke mot himmelen
Med gul og blå, dine hender små 
Og vi har vannet frem et lite frø 
 
Alt som vi ikke forstår
Høst det du sådde i går
Hvor enn vi sår
Et mangfold forgår
 
For hvem har laget bål og sett i peisilden
Med gul og blå, dine hender små
Og vi har hentet ved og varmet brød
​
​For hvem har senket kjøl og heist opp seil igjen
Med gul og blå, dine hender små
Og vi vil se at vinden snart gir bør
 
​
Vi bærer på lik i vår bør
Men tro ei det var bedre før
Færre som dør
Men jorda forblør
 
Vi famler i dag som i går
Fremskritt vi alle begår
Hvor enn vi trår
Blir plaster på sår
 
For hvem har klatret fjell og stått på topp-tinden
Med gul og blå, dine hender små
Og vi vil se at sola snart blir rød
 
For hvem har sett en solsikke mot himmelen
Med gul og blå, dine hender små 
Og vi har vannet frem et lite frø

Fritt fall
Se meg, en sol og en stol og beina høyt opp.
Vi bygger hus i lykkerus.
Se meg, har skills og en pils og jeg har fin kropp.
Vi bygger hus i lykkerus.
Se meg, få nyte og flyte, jeg har myk hud.
Vi bygger hus i lykkerus.
Se meg – å slite, må vite, er ei mitt bud. 
 
6000 meter igjen
Faller sedate mot avgrunnen
 
Se meg, ser ingen kontrast I blendahvit sol.
Vi bygger hus i lykkerus.
Se meg, jeg trenger ei penger, jeg er pluss-pol.
Vi bygger hus i lykkerus.
Se meg, selvrealisere på rohypnol.
Vi bygger hus i lykkerus.
Se meg – et smykke, søk lykke – med parabol 

Fritt fall.

Hør hedonistens kall.
Jeg vil ikke streve, jeg vil selvrealisere i kveld.
 
Vaske hus – gidder ikke.
Måke snø – gidder ikke.
Klippe gress – gidder ikke.
Bruke bein – gidder ikke.
Passe barn – gidder ikke.
Hogge ved – gidder ikke.
Vaske opp – gidder ikke.
Bytte hjul – gidder ikke.
Handle selv – gidder ikke.
Ta et tak – gidder ikke.
Rydde opp – gidder ikke.
Bære tungt – gidder ikke.
Spille ball – gidder ikke.
Være mann – gidder ikke.

Postei
De har fått fri og tilstrekkelig tid til å fortelle hva de har å si.
Åh bable bible babli – de hakke nok spytt til å snakke bort alt som er nytt.
Har du fått nok av dumheter? De kjører enkleste vei med leverpostei.
Er ikke laget tjukt nok? De smører på mer. Mens vi senker oss ned til Sylvi og Per.
Kaptein! La meg gå planken.
 
Hei hå – nå lar vi skuta gå

​De har fått rom, og jeg føler meg dum når jeg dekomponerer en tanke så tom. 

Åh bable bable bable – det renner i spytt – de løper letteste vei bort fra alt som er nytt
Tråkker rundt i sine bedd – appellerer til den som er sint og redd
Vidsynet stengt i en liten, gul boks – for hvem blir vei lei av leverpostei?
 
Seiler i rute med bunnproppen ute. Vi har fått nok av dumheter

Manet
Jeg er en nytelsens trell
Jeg er en manet
Hverken kald eller het
Jeg bader i kjærlighet
 
Jeg er en fremskrittets mann
Jeg går aldri selv
Så bær meg i kveld
Jeg vil kjøre karusell
 
Jeg er mann av karakter
Jeg gjør ingen løft
Det er altfor tøft
Enser ei velstandens kløft

Jeg er teknologens bud

Voks opp med ditt brett
Føl at du blir sett
Føl varmen av internett
 
Paralysert. Marerittet servert.
Er det noen som hører meg
Det stinker latmanns blod
Dyret haler innpå meg
 
Jeg har blitt bølgenes trell
Men ser det ei selv
Så hør min appell
I skyggen av fjell

Nå smeller det
Hvor var du gjennom årene?
Alle årene som ung og fri
Jeg og logget jo på, slik var du å nå
Der du var, var aldri rommet som vi satt i
Da jeg trengte deg noe skikkelig
 
Hvor har du gjort av tårene?
Tårene for det som kalles vi.
Jeg og gikk meg helt vill, men ikke som nå
Følger deg 
- Hei hå, kan bedre enn som så

Jeg trenger at vi er mennesker
Som bare vi kan
 
Hvor har du gjort av gledene
Alle gledene er lagt på nett
Jeg og ønsker forstå – hvor hen vi skal gå
Her er jeg
- Hei hå, vi kan jo bare gå

Tivoli
Skriver på lavest nivå
Hvor langt kan vi gå?
Vår journalistikk
Baseres på klikk
 
Vil du skal bruke tid
På vårt tivoli
Vi skummer grunn vann
Med en fot på land
 
Tell klikk i journalistikk – er tre og fem og sju og ni og sånn der. Tell klikk i journalistikk – er tre og fem og sju og ni – et jævla tivoli

Kompleksitet er for dem
Langt bort fra ditt hjem
Et fortidens kall
Et kunnskapens fall

Du tror vi skriver fritt
Når vi sprer vår dritt
Vi er tuftet på
Ditt bunn-nivå

Åttifire
Trekker pusten, ønsker meg mot fjell
Der hvor ingen vet om min vei
Uten sporing av mitt indre selv
Der hvor ingen linse fanger meg
 
Hvem hadde trodd at vi ikke var skodd for å passe på? Ååå, hvor går vi nå? Nittenåttifire!

Gi meg solen for jeg trenger se
Står på taket for å nå frem
Griper skyer som de var av tre
Risser inn mine spor i dem

Lag spor
Jeg vandret med stress i min sekk
Det gikk ikke vekk
Jeg hadde nok gått vill en sted
Med ett fikk jeg se
 
En gammel mann hadde falt ned fra sin benk
Jeg gjorde et stopp for å hjelpe han opp
Han ga meg et nikk med sitt åtti års blikk.
Sa med øyne så blå: Rett din rygg, det er håp
 
-”Lag spor, så vet du hvor du bor, og kan styre mot sommer. Vi fra Østensjø tar ansvar hvor enn vi drar”

Erkjenner at jeg var gått vill
I tankenes spill
Jeg så over skulderen litt
Ingen avtrykk av skritt
 
Jeg bøyde meg ned for å børste bort sne
Jeg så dypt i hans blikk, livets kildekritikk
For han bar en tro om at verden er god
Sa med øyne så blå: Rett din rygg, det er håp

Saftis
Forgjort, jeg drakk så altfor fort
Det store glasset med vann,
fikk ikke drukket det grann
Så fort du åpnet opp min port
Jeg ramlet ut som et vrak,
det skulle ikke være din sak
Så opp, jeg rettet ut min kropp
Grusen stakk i min rygg,
armene fulle av mygg
 
Det er bare her og nå jeg til fulle kan forstå
At kartet strekes opp med blodet fra min kropp
 
Når jeg ikke orker gå
Kan du bære meg med og
Når du ikke orker gå
Kan jeg bære deg med og
 
Lavmælt brøl
Skult i bris
Spa på køl
Spa på flis

​Hva så, jeg orket ikke gå

En sky så ut som en hest, 
jeg hørte lyden av fest
Et skritt, jeg sanset det var ditt
Silhuetten mot lys, 
det var som du sto i frys
Men så, du la deg ned du og
Vimpelen blafret i bris, 
du hadde med deg to is
 
Det er bare her og nå jeg til fulle kan forstå
At skatten graves opp med hjelp av egen kropp

Et verdensbrøl
Skult i en bris
Spa på mer køl
Spa på mer flis
Hold den flammen sjøl
Spiser en saftis

Gnist

Den minste gnist mot flis

Med brystet fullt av is
Med brystet fullt av ild

Gått vill i eget spill
Dreies av et bor

Hva faen er det godt for?
 
På topp er jeg god
Men her nede ikkeno, sånn jeg forsto
 
Når månen var som ny
Jeg sto og stirret opp mot sky
Som fanget uten jern
Her nede altfor fjern
Prøver være med
Men klarer ikke le
 
Det er nok der det skjer

Jeg tror jeg hører at de ler
Jeg prøver løfte opp min sekk

Kraften er som borte vekk
Jeg har noe å si
Men tiden er forbi
 
Jeg – orker ikke lenger

Jeg – trykker på en knapp
Jeg – pakker det jeg trenger

Jeg løper ned en trapp

Jeg gjør som jeg bør, og kanskje før
 


​Det var så kaldt på bunn


At beina mine frøys til grunn
Men vreden ble min sanne venn
Smeltet beina løs igjen
Var ikke til å tro

For første gang jeg lo
 
Isen i mitt bryst
Den fikk meg klar til dyst
Endelig så var jeg med

I hvert fall sett fra eget sted
Sto jo der i brann
Mens andre søkte vann
 
Det var da jeg forsto
At kimen ligger i mitt blod

Nytter ikke kjempe mot
Lager bare masse rot
Ligger i mitt sinn

Å ikke passe inn
 
 
 
 
 

Fra folket
Hvor ble anstendigheten av,
jeg bynner nesten miste trua.
Ja du ser det, så gjør no med det,
ikke løs det som du gjorde som barn.
Jo lenger opp du går for svar,
du vikles verre inn i garn.
Ja jeg ser det, jeg gjør no med det,
​i din sal holder jeg fast på moral.
  
Du løser krevende moralspørsmål
med en treårings logikk.
Hakke tid til sånn etikk.

​Så hvorfor kanke rett og galt
​bli holdt konstant på alle plan.

Ja du ser det, så gjør no med det,
selv der oppe kan du ikke gi fan.

Så derfor velger de helt galt,
nesten som om de fikk betalt.

Ja jeg ser det, jeg gjør no med det,
dine ideer – intet er mer banalt.


Du har en treårings logikk
Du har kalt det politikk

Sikkert ikke dumt
Det å finne mine rette ord
For det som óg kan sies helt galt
Den utfordringen var den for stor
Står i hjørnet når alt er malt
 
Ballongene setter ikke spor
De sprekker før de får fortalt
Jeg trodde jeg óg kunne si det galt
At svaret var monumentalt
 
Jeg er mester i å legge bånd
Yte tanken rettferdighet
Misforstått for å si det sånn
Bære den helt uten verdighet
 
For tanken min den skal jo bygge rygg
Hvis jeg klarer å bære den bør
Som presser meg ned og gjør meg utrygg
Det var tross alt verre før
 



Sikkert ikke dumt
Selv om hodet mitt er tomt
Er det noe jeg vil si
Bryte ut av afasi

Nå har jeg endelig tatt kontroll
Jeg har fått dyret helt i min vold
Seieren den kjennes først komplett
Med full kontroll på mitt eget vett
 
For tanken min den skal jo bygge rygg
Hvis jeg klarer å bære den bør
 
Et stort dyr bak min dør
Bærer av noiaens bør
Først flammer nå kun glør
Ja det var verre før
 
Den løfter meg opp og gjør meg helt trygg
Det var tross alt verre før

Hårball
Det sitter fast i halsen
Jeg dunker deg hardt i rygg
Det er noe guff der inne
Erkjennelsen er stygg
 
Pusten står helt stille
Du er kald kald av svette
Øynene er ville
​

Et helvetesgap av smerte for en bagatell
Men tro meg kjære broder jeg har følt det samme selv
 
Pusten min i øret
Lettelsen bres i kroppen
Du vet at jeg vil høre
Plutselig løsner proppen

Ville veier
Vi sa vi får ta det som vi får
Da hoppet vi brått over bord
Falt mens vinden fønet vårt hår
Vi falt mot vannet, falt mot jord
 
Ikke mer knot
På stø kurs mot
Ville veier
Det bikker snart
Så åpenbart
Uten seier


​Så ble vi fanget opp av fly

Som gikk i uvinnelig loop
Jeg var helsikkes nær å spy
Da flyet gikk brått ned i stup
​
Jeg lukket øyne, holdt din hånd

Men plutselig sto vi på fast grunn
Skulle det virkelig ende sånn
Seierherrer selv her på bunn

Skriver uten rettetast
​Vårt gull er ikke bundet fast

Kjeft kaffe
Kjeft kaffe kjøkkenbenk
Jeg kanke tro de kjører seg i senk
For fanden i
Nå har de klart å stemme frem antipati
 
Skal jeg virkelig trenge
Gå rundt, være redd
Hva om ikke lenge
Jeg tuller meg i pledd
 
Kjeft kaffe kjøkkenbord
Strekker strikken til en snor
Kjeft kaffe kjøkkenbord
Kompass uten peil mot nord
 
Nå har de tråkka over
Men de har valgt det sjæl
Nå har de tråkka over
Ærlig, han ler seg ihjæl


​Slem morgenmelankoli

Vet at den vil sakte gi forbi
For fanden i
Den klemmer meg i søvnens hvite apati

Jeg snakker til meg selv
Søker meg mot kveld
Først med trøsten ord
Fester grep om ror
 
Vannet skyller meg
Gjør så himla vondt
Gjør så grusomt godt
Jeg har valgt det sjæl


Nesten som før
Det er nå det skjer
Jeg merker håpet skrider frem
Sånn det måtte bli
Jeg møter deg jo i mitt hjem
 
Jeg har vært nede i kne
nå har jeg fått litt fred
Alt det som virket sort
Har veien klart og viske bort
 
Hei
Jeg kaller på
Alt virker nå
Og lyden klinger når den slippes ut

På veien hjem
så skinner solen gjennom dem
de dråpene
de flyttes lett av viskerne

Nå kan jo alle se
Jeg hakke mista det
Verden er alt som før
Jeg kjører fortsatt til min dør
 
Hei
Jeg kaller på
Alt virker nå
Og lyden klinger når den slippes ut
 
Jeg har jaget bort
det røde
Nå
har regnet stoppet jeg ser lyset
vinne frem





Trommelknud
Når hjernen var som proppa full
Ble presset gjennom traktens tut
For var det gråstein eller gull?
Da må jeg la det strømme ut
 
Trekkes mot en sfære
For mange ting å være

Løper dager
Løper eller jager
Løper nattens jakt
Jakt på ferdighetens makt
 
Holde fast på – ikke løpe fra meg selv
Holde fast på – ikke løpe fra meg selv

​Jeg løper fortsatt veldig fort
Men løper aldri fra meg selv
Å nyte det som jeg har gjort
Er slettes ingen bagatell
 
Klatrer mot en sfære
Løftet av det nære
 
Jeg så jo svaret i mitt hus
Liker klatre opp i trær
Er mellom bra og lykkerus
Når nuet holder meg på tær
 
Alt som jeg kan være
Favner om det nære

​Veggen
Helt siden 1993
Har jeg latt meg irritere
Selv et barn så en vegg av det
Skukke radion inspirere?
 
Hele etern var korrumpert
Ikea-møblene veltet ut
Hvem kunne da bli inspirert
De snurrer oss som flasketut
 
Skrudde av da, jeg skrur av nå
En vegg av meningssvake ord
Nesten ikke til å forstå
Musikken følger samme spor

​Ikea-møblene får noe å si
Når avmakt får styre en hel industri
Det lar seg ikke stoppe, det er pandemi
Når avmakt får styre en hel industri
 
Noen hederlige unntak
Kanaler, programmer med sjel
Er dømt til endeløs håndbak
Ække dem som har urent mel
 
Hør nå her musikkgeneral
Publikums prat på festival
Varsel om at kursen er gal
Veggen der er monumental

Karin Hagen Bolstad
Det svinger opp og ned – jeg var nede i går
Eller nedenfor det – som du nok forstår
Jeg er på bølgens topp – det er først da det slår
Hvem ble med meg opp – boksen går
 
Iblant er alle så rå
Noen dager som nå
Også du menneskesvin
Du er uendelig fin

Jeg er rausheten selv – jeg tenker at du er god
I vår verden av fjell – er vi plutselig no
Stakket stund på topp – en verden i ro
Blir du med meg opp – kun oss to

Menneskesvin
Du er så kul, så upolert rå
 
Jeg ser at du er fin – sånn er det om dan
Vi løper på sti’n – i luft så tung av gran
Vi rir på en våg – så fremt vi gir faen
Slår som et tog – brett i plan

Vater
Dette her er jo helt absurd!
Jeg jager etter meg selv
Men jeg løper for fort for meg
Vi rangler opp på et fjell
 
Så hvorfor går jeg og roper på
En silhuett mot det blå
Gir skyene tordenvær
Er de alt for små?
 
Kjemper for livet, jeg når ikke frem
Holder på drivet, demonen er slem
 
Hei!
Vil ikke snakke om det
Vil ikke høre om det
Vil ikke late som det
Hei!
Vil ikke tenke på det
Vil ikke bry meg om det
Vil ikke leve som det

​Jeg virrer rundt i ødemark

I en klam labyrint
Jeg roper mot veggen
Og ordet slår hardt i flint
 
Prøver å finne et løsenord
Knekke koden for svar
Så jeg kan åpne døren inn til den jeg engang var
 
Svar
Mister kontakt med den jeg var
Han som alltid voktet ess i spar
Her,
Er jeg kledd i smertens klær
Jeg håper jeg til slutt kan tyde vær

Duft fornuft 
Vi leter i skyen
Vi søker det store
På landet, i byen
Vi er utpå jordet, i blant
 
Vi leter i skyen
Vi søker det lille
På landet, i byen
Vi skal gå oss ville, i blant
 
Ved vågen venter verdens vidstrakte vidsyn
Bak bølgen bikker brettet bare bortfra byn
Der smakte jeg luften, og jeg fosset inn mot land
Jeg lar fornuften synke dypt i sand

​Duft fornuften
Jeg rir på en brenning
Det er sånn jeg fikk kjenning med sjø
Alle sammen skal dø, en gang
​
Vi leter i skyen
Vi søker det harde
På landet, i byen
Vi må la det fare, i blant
 
Vi leter i skyen
Vi søker det myke
På landet, i byen
Vi må la det ryke, i blant

I det minste
Jeg er full av motstand
Den vokser gjennom tak
Velviljens sand
Skylles bort fra land
 
Jeg går snart amok
Jeg trykkes mot et lokk
Nå får det faen meg være nok

Nok
Trykkes mot et lokk

 Ordene er hule
Annen manns vippebrett
Triller som en kule
Det kan ei være rett
 
La det være sagt
Apatien er kompakt
Det skaper kun forakt
Vi går i ulik takt

​Ser en annen vei
Vandrer gjennom gatene
Ser at alle flatene er grå
Noe å tenke på
 
Noen vil at jeg skal se
Vet at jeg bør møte det
Men jeg
Ser en annen vei
 
Ta deg sammen, føler meg så dust
Løft på blikket, ta nå til fornuft
 
Vander gjennom gatene
Ser at alle menneskene er grå
Verdt å tenke på
 
Noen vil at jeg skal se
Viser også tennene
Men jeg
Ser en annen vei
 
Ta deg sammen, føler meg så dust
Løft på blikket, ta nå til fornuft
 
Lurer på om det er ærlighet
Vis uansett litt nestekjærlighet

​Vander gjennom gatene

Ser at alle flatene er grå
Noe å tenke på
 
Noen vil at hun skal se
Vet at hun bør se
Men gjør som jeg
Ser en annen vei
 
Ta deg sammen - ser ut som en dust
Løft på blikket, ta nå til fornuft
 
Lurer på om det er ærlighet
Vis uansett litt nestekjærlighet
 
For er min apati
En sykelig symfoni
Over skjebnens ironi
Over nedgravd empati
Sekken full, men vil ei dele (sti)
Speilbildet har begynt å kvele meg

​Median
Jeg søker en mer-median
Som jevner alt ut til ett plan
Hvor intet mer er samma fan
 
Jobber på to plan
Vil om kvelden
Må om dan
Bygger rygg
Å for fan
Min er trygg
 
Bobler over av mer
Mer enn dag
Kvelden ser
Veien frem
Snøen kler
Inn vårt hjem
 
La meg og fly med
Jeg kan også lette
Skakke stå på det
En lys og åpen slette
Er alt som skal til
Om jeg vil

​Ja jeg ser

Alle ler
Jeg løper inn
Det sløver mitt gode sinn
Jeg løper ut
Og får et slag på min trut
Likevel vil jeg ha mer
 
En mer-median?
Tiden rår
Ikke nok (med)
Twenty-four
Skamløs rock
Men det går
 
Jevne ut til ett plan?
Både kveld
Og på dan
Hvilket hell
Median
Av seg selv

​To i bilen
To i bilen
Vi kjører der inn
Første milen
Vi bølger i sinn
Holder stilen
Ved himmelsk tind
 
Får meg til å tenke utover
Får meg til å gi bånn gass
Får meg til skue bakover
Får meg til å rydde plass – for fjell
 
Jeg brøler selv
 
Ja, landet banner for faen nå skal vi samme vei
Nord til sør – i ett kjør – er like før!

​To i bilen

Vi kjører oss bort
Musikken dunker
Vi kjører for fort
I vår bunker
En åpen port
 
Får meg til å tenke fremover
Får meg til å gi bånn gass
Får meg til å skue innover
Får meg til å rydde plass – for fjell
 
Jeg brøler selv
 
Ja, landet banner for fanden nå skal vi samme vei

Tilbake
Jeg løper langs kanten
Jeg føler meg skranten
Og mo i knær,
Jeg løper farlig nær
 
Jeg ser nedi dypet
Av mørkere type
Det kaller meg
Men selvet roper nei
 
Et bein er nok for å gi meg bakkekontakt.
Tankens flukt mot lyset er i min makt
Selv når mørket knuget kunne jeg sagt
Selvet var intakt, for jeg ropte
​
Hei, jeg faller
Nei, jeg faller ei

Fra toppen ser jeg hvilken vei jeg klatret opp

Jeg står på fjell
Jeg står i meg selv
Min kropp kan klatre neste topp
Uten stopp

Jeg ser nedi mørket,

Jeg går i en tørke
En ørkensand
Jeg prøver finne vann
 
Med ett bein på eggen
På toppen av veggen
Det skal gå an!
Jeg søker fredet land

Snur å ser tilbake
Men slipper ikke taket

Tjue blå
Tråkker spor, ja du brøyter opp
Det er ingen her til å si stopp
Dampen står og ditt hjerte slår
Din vei er det ingen her som går i
 
Vinden blåser ut ditt spor
Det er ingen her som sier nok
Ingen snor til der du bor
Himmelen har lagt sitt lokk på
Frem fører deg kanskje hjem

​Knuser 20 blå

Dampen står og ditt hjerte slår, tablå
 
Skakke være godt å gå
Hele veien må du trå
Stokken viser 20 blå
Du b’ynner sakte å forstå – 
  
Intet spor er klart
Valget velger veien frem fra start

​Alt som før
Det er nå det skjer
Jeg ser deg svinne sakte hen
Sånn det måtte bli
Jeg ser at din magi blir drøm
 
Jeg tvinges ned i kne
Kroppen fåkke fred
Alt det som nå går bort
Har gått så altfor, altfor fort
 
Hei
Jeg kaller på
Det går i stå
Og lyden kveles, slipper ikke ut

​På veien hjem
Så skinner solen gjennom dem
De dråpene
De flyttes ei av viskerne
 
Hvorfor kan ingen se
Jeg nesten mister det
Verden er alt som før
Jeg kjører fortsatt til min dør
 
Jeg
Går bort å drar
Det røde. Nå
har regnet stoppet, jeg ser lyset vinne frem

EP - tekster
Bilde
All rights reserved.
​©Påls butikk 2022