Tekster
Musikk/lyrikk: Price, Holten, Larsen. All rights reserved. © Påls butikk 2020.
|
Martes vise
Som hugget i grotter det slår Menneskets dårskap består Årene går Men ingen forstår Vi famler i dag som i går Fremskritt vi alle begår Hvor enn vi trår Blir plaster på sår For hvem har sett en solsikke mot himmelen Med gul og blå, dine hender små Og vi har vannet frem et lite frø Alt som vi ikke forstår Høst det du sådde i går Hvor enn vi sår Et mangfold forgår For hvem har laget bål og sett i peisilden Med gul og blå, dine hender små Og vi har hentet ved og varmet brød |
For hvem har senket kjøl og heist opp seil igjen Med gul og blå, dine hender små Og vi vil se at vinden snart gir bør Vi bærer på lik i vår bør Men tro ei det var bedre før Færre som dør Men jorda forblør Vi famler i dag som i går Fremskritt vi alle begår Hvor enn vi trår Blir plaster på sår For hvem har klatret fjell og stått på topp-tinden Med gul og blå, dine hender små Og vi vil se at sola snart blir rød For hvem har sett en solsikke mot himmelen Med gul og blå, dine hender små Og vi har vannet frem et lite frø |
|
Fritt fall
Se meg, en sol og en stol og beina høyt opp. Vi bygger hus i lykkerus. Se meg, har skills og en pils og jeg har fin kropp. Vi bygger hus i lykkerus. Se meg, få nyte og flyte, jeg har myk hud. Vi bygger hus i lykkerus. Se meg – å slite, må vite, er ei mitt bud. 6000 meter igjen Faller sedate mot avgrunnen Se meg, ser ingen kontrast I blendahvit sol. Vi bygger hus i lykkerus. Se meg, jeg trenger ei penger, jeg er pluss-pol. Vi bygger hus i lykkerus. Se meg, selvrealisere på rohypnol. Vi bygger hus i lykkerus. Se meg – et smykke, søk lykke – med parabol |
Fritt fall. Hør hedonistens kall. Jeg vil ikke streve, jeg vil selvrealisere i kveld. Vaske hus – gidder ikke. Måke snø – gidder ikke. Klippe gress – gidder ikke. Bruke bein – gidder ikke. Passe barn – gidder ikke. Hogge ved – gidder ikke. Vaske opp – gidder ikke. Bytte hjul – gidder ikke. Handle selv – gidder ikke. Ta et tak – gidder ikke. Rydde opp – gidder ikke. Bære tungt – gidder ikke. Spille ball – gidder ikke. Være mann – gidder ikke. |
|
Postei
De har fått fri og tilstrekkelig tid til å fortelle hva de har å si. Åh bable bible babli – de hakke nok spytt til å snakke bort alt som er nytt. Har du fått nok av dumheter? De kjører enkleste vei med leverpostei. Er ikke laget tjukt nok? De smører på mer. Mens vi senker oss ned til Sylvi og Per. Kaptein! La meg gå planken. Hei hå – nå lar vi skuta gå |
De har fått rom, og jeg føler meg dum når jeg dekomponerer en tanke så tom. Åh bable bable bable – det renner i spytt – de løper letteste vei bort fra alt som er nytt Tråkker rundt i sine bedd – appellerer til den som er sint og redd Vidsynet stengt i en liten, gul boks – for hvem blir vei lei av leverpostei? Seiler i rute med bunnproppen ute. Vi har fått nok av dumheter |
|
Manet
Jeg er en nytelsens trell Jeg er en manet Hverken kald eller het Jeg bader i kjærlighet Jeg er en fremskrittets mann Jeg går aldri selv Så bær meg i kveld Jeg vil kjøre karusell Jeg er mann av karakter Jeg gjør ingen løft Det er altfor tøft Enser ei velstandens kløft |
Jeg er teknologens bud Voks opp med ditt brett Føl at du blir sett Føl varmen av internett Paralysert. Marerittet servert. Er det noen som hører meg Det stinker latmanns blod Dyret haler innpå meg Jeg har blitt bølgenes trell Men ser det ei selv Så hør min appell I skyggen av fjell |
|
Nå smeller det
Hvor var du gjennom årene? Alle årene som ung og fri Jeg og logget jo på, slik var du å nå Der du var, var aldri rommet som vi satt i Da jeg trengte deg noe skikkelig Hvor har du gjort av tårene? Tårene for det som kalles vi. Jeg og gikk meg helt vill, men ikke som nå Følger deg - Hei hå, kan bedre enn som så |
Jeg trenger at vi er mennesker Som bare vi kan Hvor har du gjort av gledene Alle gledene er lagt på nett Jeg og ønsker forstå – hvor hen vi skal gå Her er jeg - Hei hå, vi kan jo bare gå |
|
Tivoli
Skriver på lavest nivå Hvor langt kan vi gå? Vår journalistikk Baseres på klikk Vil du skal bruke tid På vårt tivoli Vi skummer grunn vann Med en fot på land Tell klikk i journalistikk – er tre og fem og sju og ni og sånn der. Tell klikk i journalistikk – er tre og fem og sju og ni – et jævla tivoli |
Kompleksitet er for dem Langt bort fra ditt hjem Et fortidens kall Et kunnskapens fall Du tror vi skriver fritt Når vi sprer vår dritt Vi er tuftet på Ditt bunn-nivå |
|
Åttifire
Trekker pusten, ønsker meg mot fjell Der hvor ingen vet om min vei Uten sporing av mitt indre selv Der hvor ingen linse fanger meg Hvem hadde trodd at vi ikke var skodd for å passe på? Ååå, hvor går vi nå? Nittenåttifire! |
Gi meg solen for jeg trenger se Står på taket for å nå frem Griper skyer som de var av tre Risser inn mine spor i dem |
|
Lag spor
Jeg vandret med stress i min sekk Det gikk ikke vekk Jeg hadde nok gått vill en sted Med ett fikk jeg se En gammel mann hadde falt ned fra sin benk Jeg gjorde et stopp for å hjelpe han opp Han ga meg et nikk med sitt åtti års blikk. Sa med øyne så blå: Rett din rygg, det er håp -”Lag spor, så vet du hvor du bor, og kan styre mot sommer. Vi fra Østensjø tar ansvar hvor enn vi drar” |
Erkjenner at jeg var gått vill I tankenes spill Jeg så over skulderen litt Ingen avtrykk av skritt Jeg bøyde meg ned for å børste bort sne Jeg så dypt i hans blikk, livets kildekritikk For han bar en tro om at verden er god Sa med øyne så blå: Rett din rygg, det er håp |
|
Saftis
Forgjort, jeg drakk så altfor fort Det store glasset med vann, fikk ikke drukket det grann Så fort du åpnet opp min port Jeg ramlet ut som et vrak, det skulle ikke være din sak Så opp, jeg rettet ut min kropp Grusen stakk i min rygg, armene fulle av mygg Det er bare her og nå jeg til fulle kan forstå At kartet strekes opp med blodet fra min kropp Når jeg ikke orker gå Kan du bære meg med og Når du ikke orker gå Kan jeg bære deg med og Lavmælt brøl Skult i bris Spa på køl Spa på flis |
Hva så, jeg orket ikke gå En sky så ut som en hest, jeg hørte lyden av fest Et skritt, jeg sanset det var ditt Silhuetten mot lys, det var som du sto i frys Men så, du la deg ned du og Vimpelen blafret i bris, du hadde med deg to is Det er bare her og nå jeg til fulle kan forstå At skatten graves opp med hjelp av egen kropp Et verdensbrøl Skult i en bris Spa på mer køl Spa på mer flis Hold den flammen sjøl Spiser en saftis |
|
Gnist
Den minste gnist mot flis Med brystet fullt av is Med brystet fullt av ild Gått vill i eget spill Dreies av et bor Hva faen er det godt for? På topp er jeg god Men her nede ikkeno, sånn jeg forsto Når månen var som ny Jeg sto og stirret opp mot sky Som fanget uten jern Her nede altfor fjern Prøver være med Men klarer ikke le Det er nok der det skjer Jeg tror jeg hører at de ler Jeg prøver løfte opp min sekk Kraften er som borte vekk Jeg har noe å si Men tiden er forbi Jeg – orker ikke lenger Jeg – trykker på en knapp Jeg – pakker det jeg trenger Jeg løper ned en trapp Jeg gjør som jeg bør, og kanskje før |
Det var så kaldt på bunn At beina mine frøys til grunn Men vreden ble min sanne venn Smeltet beina løs igjen Var ikke til å tro For første gang jeg lo Isen i mitt bryst Den fikk meg klar til dyst Endelig så var jeg med I hvert fall sett fra eget sted Sto jo der i brann Mens andre søkte vann Det var da jeg forsto At kimen ligger i mitt blod Nytter ikke kjempe mot Lager bare masse rot Ligger i mitt sinn Å ikke passe inn |
|
Fra folket
Hvor ble anstendigheten av, jeg bynner nesten miste trua. Ja du ser det, så gjør no med det, ikke løs det som du gjorde som barn. Jo lenger opp du går for svar, du vikles verre inn i garn. Ja jeg ser det, jeg gjør no med det, i din sal holder jeg fast på moral. Du løser krevende moralspørsmål med en treårings logikk. Hakke tid til sånn etikk. |
Så hvorfor kanke rett og galt bli holdt konstant på alle plan. Ja du ser det, så gjør no med det, selv der oppe kan du ikke gi fan. Så derfor velger de helt galt, nesten som om de fikk betalt. Ja jeg ser det, jeg gjør no med det, dine ideer – intet er mer banalt. Du har en treårings logikk Du har kalt det politikk |
|
Sikkert ikke dumt
Det å finne mine rette ord For det som óg kan sies helt galt Den utfordringen var den for stor Står i hjørnet når alt er malt Ballongene setter ikke spor De sprekker før de får fortalt Jeg trodde jeg óg kunne si det galt At svaret var monumentalt Jeg er mester i å legge bånd Yte tanken rettferdighet Misforstått for å si det sånn Bære den helt uten verdighet For tanken min den skal jo bygge rygg Hvis jeg klarer å bære den bør Som presser meg ned og gjør meg utrygg Det var tross alt verre før |
Sikkert ikke dumt Selv om hodet mitt er tomt Er det noe jeg vil si Bryte ut av afasi Nå har jeg endelig tatt kontroll Jeg har fått dyret helt i min vold Seieren den kjennes først komplett Med full kontroll på mitt eget vett For tanken min den skal jo bygge rygg Hvis jeg klarer å bære den bør Et stort dyr bak min dør Bærer av noiaens bør Først flammer nå kun glør Ja det var verre før Den løfter meg opp og gjør meg helt trygg Det var tross alt verre før |
|
Hårball
Det sitter fast i halsen Jeg dunker deg hardt i rygg Det er noe guff der inne Erkjennelsen er stygg Pusten står helt stille Du er kald kald av svette Øynene er ville |
Et helvetesgap av smerte for en bagatell Men tro meg kjære broder jeg har følt det samme selv Pusten min i øret Lettelsen bres i kroppen Du vet at jeg vil høre Plutselig løsner proppen |
|
Ville veier
Vi sa vi får ta det som vi får Da hoppet vi brått over bord Falt mens vinden fønet vårt hår Vi falt mot vannet, falt mot jord Ikke mer knot På stø kurs mot Ville veier Det bikker snart Så åpenbart Uten seier |
Så ble vi fanget opp av fly Som gikk i uvinnelig loop Jeg var helsikkes nær å spy Da flyet gikk brått ned i stup Jeg lukket øyne, holdt din hånd Men plutselig sto vi på fast grunn Skulle det virkelig ende sånn Seierherrer selv her på bunn Skriver uten rettetast Vårt gull er ikke bundet fast |
|
Kjeft kaffe
Kjeft kaffe kjøkkenbenk Jeg kanke tro de kjører seg i senk For fanden i Nå har de klart å stemme frem antipati Skal jeg virkelig trenge Gå rundt, være redd Hva om ikke lenge Jeg tuller meg i pledd Kjeft kaffe kjøkkenbord Strekker strikken til en snor Kjeft kaffe kjøkkenbord Kompass uten peil mot nord Nå har de tråkka over Men de har valgt det sjæl Nå har de tråkka over Ærlig, han ler seg ihjæl |
Slem morgenmelankoli Vet at den vil sakte gi forbi For fanden i Den klemmer meg i søvnens hvite apati Jeg snakker til meg selv Søker meg mot kveld Først med trøsten ord Fester grep om ror Vannet skyller meg Gjør så himla vondt Gjør så grusomt godt Jeg har valgt det sjæl |
|
Nesten som før
Det er nå det skjer Jeg merker håpet skrider frem Sånn det måtte bli Jeg møter deg jo i mitt hjem Jeg har vært nede i kne nå har jeg fått litt fred Alt det som virket sort Har veien klart og viske bort Hei Jeg kaller på Alt virker nå Og lyden klinger når den slippes ut På veien hjem så skinner solen gjennom dem de dråpene de flyttes lett av viskerne |
Nå kan jo alle se Jeg hakke mista det Verden er alt som før Jeg kjører fortsatt til min dør Hei Jeg kaller på Alt virker nå Og lyden klinger når den slippes ut Jeg har jaget bort det røde Nå har regnet stoppet jeg ser lyset vinne frem |
|
Trommelknud
Når hjernen var som proppa full Ble presset gjennom traktens tut For var det gråstein eller gull? Da må jeg la det strømme ut Trekkes mot en sfære For mange ting å være Løper dager Løper eller jager Løper nattens jakt Jakt på ferdighetens makt Holde fast på – ikke løpe fra meg selv Holde fast på – ikke løpe fra meg selv |
Jeg løper fortsatt veldig fort Men løper aldri fra meg selv Å nyte det som jeg har gjort Er slettes ingen bagatell Klatrer mot en sfære Løftet av det nære Jeg så jo svaret i mitt hus Liker klatre opp i trær Er mellom bra og lykkerus Når nuet holder meg på tær Alt som jeg kan være Favner om det nære |
|
Veggen
Helt siden 1993 Har jeg latt meg irritere Selv et barn så en vegg av det Skukke radion inspirere? Hele etern var korrumpert Ikea-møblene veltet ut Hvem kunne da bli inspirert De snurrer oss som flasketut Skrudde av da, jeg skrur av nå En vegg av meningssvake ord Nesten ikke til å forstå Musikken følger samme spor |
Ikea-møblene får noe å si Når avmakt får styre en hel industri Det lar seg ikke stoppe, det er pandemi Når avmakt får styre en hel industri Noen hederlige unntak Kanaler, programmer med sjel Er dømt til endeløs håndbak Ække dem som har urent mel Hør nå her musikkgeneral Publikums prat på festival Varsel om at kursen er gal Veggen der er monumental |
|
Karin Hagen Bolstad
Det svinger opp og ned – jeg var nede i går Eller nedenfor det – som du nok forstår Jeg er på bølgens topp – det er først da det slår Hvem ble med meg opp – boksen går Iblant er alle så rå Noen dager som nå Også du menneskesvin Du er uendelig fin Jeg er rausheten selv – jeg tenker at du er god I vår verden av fjell – er vi plutselig no Stakket stund på topp – en verden i ro Blir du med meg opp – kun oss to |
Menneskesvin Du er så kul, så upolert rå Jeg ser at du er fin – sånn er det om dan Vi løper på sti’n – i luft så tung av gran Vi rir på en våg – så fremt vi gir faen Slår som et tog – brett i plan |
|
Vater
Dette her er jo helt absurd! Jeg jager etter meg selv Men jeg løper for fort for meg Vi rangler opp på et fjell Så hvorfor går jeg og roper på En silhuett mot det blå Gir skyene tordenvær Er de alt for små? Kjemper for livet, jeg når ikke frem Holder på drivet, demonen er slem Hei! Vil ikke snakke om det Vil ikke høre om det Vil ikke late som det Hei! Vil ikke tenke på det Vil ikke bry meg om det Vil ikke leve som det |
Jeg virrer rundt i ødemark I en klam labyrint Jeg roper mot veggen Og ordet slår hardt i flint Prøver å finne et løsenord Knekke koden for svar Så jeg kan åpne døren inn til den jeg engang var Svar Mister kontakt med den jeg var Han som alltid voktet ess i spar Her, Er jeg kledd i smertens klær Jeg håper jeg til slutt kan tyde vær |
|
Duft fornuft
Vi leter i skyen Vi søker det store På landet, i byen Vi er utpå jordet, i blant Vi leter i skyen Vi søker det lille På landet, i byen Vi skal gå oss ville, i blant Ved vågen venter verdens vidstrakte vidsyn Bak bølgen bikker brettet bare bortfra byn Der smakte jeg luften, og jeg fosset inn mot land Jeg lar fornuften synke dypt i sand |
Duft fornuften Jeg rir på en brenning Det er sånn jeg fikk kjenning med sjø Alle sammen skal dø, en gang Vi leter i skyen Vi søker det harde På landet, i byen Vi må la det fare, i blant Vi leter i skyen Vi søker det myke På landet, i byen Vi må la det ryke, i blant |
|
I det minste
Jeg er full av motstand Den vokser gjennom tak Velviljens sand Skylles bort fra land Jeg går snart amok Jeg trykkes mot et lokk Nå får det faen meg være nok Nok Trykkes mot et lokk |
Ordene er hule Annen manns vippebrett Triller som en kule Det kan ei være rett La det være sagt Apatien er kompakt Det skaper kun forakt Vi går i ulik takt |
|
Ser en annen vei
Vandrer gjennom gatene Ser at alle flatene er grå Noe å tenke på Noen vil at jeg skal se Vet at jeg bør møte det Men jeg Ser en annen vei Ta deg sammen, føler meg så dust Løft på blikket, ta nå til fornuft Vander gjennom gatene Ser at alle menneskene er grå Verdt å tenke på Noen vil at jeg skal se Viser også tennene Men jeg Ser en annen vei Ta deg sammen, føler meg så dust Løft på blikket, ta nå til fornuft Lurer på om det er ærlighet Vis uansett litt nestekjærlighet |
Vander gjennom gatene Ser at alle flatene er grå Noe å tenke på Noen vil at hun skal se Vet at hun bør se Men gjør som jeg Ser en annen vei Ta deg sammen - ser ut som en dust Løft på blikket, ta nå til fornuft Lurer på om det er ærlighet Vis uansett litt nestekjærlighet For er min apati En sykelig symfoni Over skjebnens ironi Over nedgravd empati Sekken full, men vil ei dele (sti) Speilbildet har begynt å kvele meg |
|
Median
Jeg søker en mer-median Som jevner alt ut til ett plan Hvor intet mer er samma fan Jobber på to plan Vil om kvelden Må om dan Bygger rygg Å for fan Min er trygg Bobler over av mer Mer enn dag Kvelden ser Veien frem Snøen kler Inn vårt hjem La meg og fly med Jeg kan også lette Skakke stå på det En lys og åpen slette Er alt som skal til Om jeg vil |
Ja jeg ser Alle ler Jeg løper inn Det sløver mitt gode sinn Jeg løper ut Og får et slag på min trut Likevel vil jeg ha mer En mer-median? Tiden rår Ikke nok (med) Twenty-four Skamløs rock Men det går Jevne ut til ett plan? Både kveld Og på dan Hvilket hell Median Av seg selv |
|
To i bilen
To i bilen Vi kjører der inn Første milen Vi bølger i sinn Holder stilen Ved himmelsk tind Får meg til å tenke utover Får meg til å gi bånn gass Får meg til skue bakover Får meg til å rydde plass – for fjell Jeg brøler selv Ja, landet banner for faen nå skal vi samme vei Nord til sør – i ett kjør – er like før! |
To i bilen Vi kjører oss bort Musikken dunker Vi kjører for fort I vår bunker En åpen port Får meg til å tenke fremover Får meg til å gi bånn gass Får meg til å skue innover Får meg til å rydde plass – for fjell Jeg brøler selv Ja, landet banner for fanden nå skal vi samme vei |
|
Tilbake
Jeg løper langs kanten Jeg føler meg skranten Og mo i knær, Jeg løper farlig nær Jeg ser nedi dypet Av mørkere type Det kaller meg Men selvet roper nei Et bein er nok for å gi meg bakkekontakt. Tankens flukt mot lyset er i min makt Selv når mørket knuget kunne jeg sagt Selvet var intakt, for jeg ropte Hei, jeg faller Nei, jeg faller ei |
Fra toppen ser jeg hvilken vei jeg klatret opp Jeg står på fjell Jeg står i meg selv Min kropp kan klatre neste topp Uten stopp Jeg ser nedi mørket, Jeg går i en tørke En ørkensand Jeg prøver finne vann Med ett bein på eggen På toppen av veggen Det skal gå an! Jeg søker fredet land Snur å ser tilbake Men slipper ikke taket |
|
Tjue blå
Tråkker spor, ja du brøyter opp Det er ingen her til å si stopp Dampen står og ditt hjerte slår Din vei er det ingen her som går i Vinden blåser ut ditt spor Det er ingen her som sier nok Ingen snor til der du bor Himmelen har lagt sitt lokk på Frem fører deg kanskje hjem |
Knuser 20 blå Dampen står og ditt hjerte slår, tablå Skakke være godt å gå Hele veien må du trå Stokken viser 20 blå Du b’ynner sakte å forstå – Intet spor er klart Valget velger veien frem fra start |
|
Alt som før
Det er nå det skjer Jeg ser deg svinne sakte hen Sånn det måtte bli Jeg ser at din magi blir drøm Jeg tvinges ned i kne Kroppen fåkke fred Alt det som nå går bort Har gått så altfor, altfor fort Hei Jeg kaller på Det går i stå Og lyden kveles, slipper ikke ut |
På veien hjem Så skinner solen gjennom dem De dråpene De flyttes ei av viskerne Hvorfor kan ingen se Jeg nesten mister det Verden er alt som før Jeg kjører fortsatt til min dør Jeg Går bort å drar Det røde. Nå har regnet stoppet, jeg ser lyset vinne frem |
EP - tekster
